Terminologi U

Uechi Kanbun – Uechi Kanbun. Far til uechi stilarten av karate. Født i en nobilitetsfamilie i den nordlige delen av Okinawa i 1877, og ble tidlig eksponert for forskjellige varianter av lokale kampsystemer.

Ettersigende ønsket en ung Kenbun Uechi å dra av sted for å lære kampkunst, og som nittenåring fikk han foreldrenes velsignelse til å dra til Kina for å søke arbeid og instruksjon. Trolig kom dette i stand for å slippe unna innkallelse til det japanske militære.

I perioden som fulgt traff han den omreisende munken Shushiwa. Derifra kom Kanbun Uechi til å lære en blanding av harde og myke kampsystemer, som senere er blitt referert til som pangainoon. I 1904 ble Kanbun Uechi utstyrt med sitt første bevis i kampsystemer, og i 1905 åpnet han sin første kampkunstskole i Nanjing.

I årene som fulgte levde Kanbun Uechi som instruktør og medisinselger, frem til 1909 hvor han brått stengte skolen sin og flyttet tilbake til Okinawa. Grunnen til dette skal trolig ha vært fordi en av Kanbun Uechi sine elever kom til å slå i hjel en mann over en eiendomskrangel. Uansett hvordan hendelsen forløp er det trolig at Kanbun Uechi ble rystet over det som skjedde at han ikke lengre ville undervise i kampkunst.

I 1910 hjemme på Okinawa giftet Kanbun Uechi seg, og i årene fremover fikk paret flere barn. I 1924 reiste Kanbun Uechi til Wakayama i Japan for å ta seg arbeid ved bomullsmølle for å kunne forsørge sin familie. Det var her han kom til å møte Ryuyu Tomoyose som bodde ved det samme anlegget som han selv.

Ryuyu Tomoyose klarte etter hvert å overtale Kanbun Uechi til å undervise han i kampsystemet sitt etter påskudd av å bli herset med. Senere fikk også Ryuyu Tomoyose også overtalt han til å undervise systemet offentlig, under påskudd om at stilen hans kom til å dø ut med han om han ikke gjorde det.

Kanbun Uechi åpnet etter dette en dojo ved fabrikken som han arbeidet med, og senere en til i selve byen Wakayama. Kenbun Uechi var ettersigende meget restriktiv med hvem han tok som elev, og alle som søke instruksjon i fra han måtte komme anbefalt av en hans eksisterende elever.

I 1940 fikk systemet han underviste i formelt navnet uechi’ryu, da hans elever ønsket å hedre han som instruktør.

Kenbun Uechi døde 71 år gammel, i 1948.

Uechi Kanei – Uechi Kanei. Andre generasjons leder av Uechi stilarten av karate.

Født i 1911, men begynte ikke å trene kampkunst før i 1927 under direkte ledelse av sin far som sekstenåring. Forut for dette hadde hans far ettersigende hatt en generell motvilje mot å ville lære vekk kampkunst.

Det tok imidlertid ikke lang tid for Kanei Uechi å forstå at han ville være hans far etterfølger og han studerte daglig i farens pangainoon system i ti år før han fikk utstedet ett sertifikat om instruksjon og full innførsel i kampsystemet. Samme år, som seksogtjueåring åpnet Kanei Uechi sin første dojo i Osaka by for å undervise i farens system.

I 1942 flyttet Kanei Uechi tilbake til resten av sin familie på Okinawa sammen med sin kone. Det var her at han begynte å undervise hans nå femogtjueår gamle bror og noen andre menn i fra lokalmiljøet i pangainoon kampsystemet.

Det gikk imidlertid ikke mer enn to år før undervisningen opphørte og Kanei Uechi reiste vekk i forbindelse med krigen.

Det var ikke før i 1949 at Kanei Uechi var tilbake på Okinawa og i april samme år startet han å samarbeide med Ryuko Tomoyose, en tidligere elev av hans far.

I årene som fulgte arbeidet Kanei Uechi hardt med å tilpasse hans far lærdom til den moderne tidsalder og blant annet i årene mellom 1954 og 1958 skapte Kanei Uechi fem nye kataer som ble lagt til de 3 som allerede eksisterte i farens system.

I 1959 ble Kanei Uechi tildelt mesterinstruktør sertifikat i fra Ryuyu Tomoyose, som var hans far første elev.

Japans tverrstilarts karateføderasjon tildelte Kanei Uechi ærestittelen judan hanshi i 1967, samme tittel ble også tildelt han i 1977 av Okinawa tverrstilarts karateføderasjon.

Kanei Uechi gikk vekk etter flere års sykeleie i 1991, åtti år gammel.

Uechi’ryu – Uechi stilart. Ett kampsystem grunnlagt av Kanbun Uechi i 1949, basert på kampsystemet som er referert til som pangainoon.

Stilarten baserer seg på forskjellige kinesiske systemer som inkluderer tiger, trane, og dragestil. Originalt underviste Kanbun Uechi kun 3 kataer i sitt system. Imidlertid i årene mellom 1954 og 1958 la Kanei Uechi, sønn til Kanbun Uechi, til fem nye kataer og to nye sparringsmetoder.

Kjente personer innen uechi’ryu inkluderer Kenbun Uechi, Kanei Uechi, Allan Horton, Ryuyu Tomoyose og George Mattson.

Ueshiba Morihei – Ueshiba Morihei (1883 – 1969). Grunnlegger av Aikido. Morihei Ueshiba var født den 14. desember 1883, han var den eneste sønnen i en søskenflokk på 5 barn.

Familien hans var jordbrukere bosatt i distriktet som i dag er kjent som Tanabe. Det er sagt at fra farens side arvet han en påståelighet og allsidig interesse for offentlige anliggende. Fra moren arvet han interessen for religion, filosofi, og kunst. I ung alder var han preget av å være mye syk og svakelig, og brukte mesteparten av dagene sine innendørs, dvelende over bøker og historier.

For å påvirke sønnens hang til å sitte innendørs, fortalte hans far, Yoroku, historier om hans oldefar, Kichiemon, som var samurai av klasse, og en påstått sterk samurai i sin tid. Han oppfordret også sin sønn til å ta opp sumobryting og svømming for å bli sterkere.

Morihei Ueshiba tok opp noen aktiviteter og ble gradvis sterkere. Det var imidlertid da hans far som var politisk engasjert ble overfalt og slått ned av politiske motstander, at han innså behovet fullt ut for å vokse seg sterkere for å kunne hevne overfallet.

Skole så ikke ut til å passe Morihei Ueshiba, og han begynt snart å arbeide, og påtok seg forskjellige jobber, men endt opp med å bli desillusjonert over innholdet i arbeidet han påtok seg.

Det er antagelig i denne perioden Morihei Ueshiba vurderte livet som Buddhist munk, en interesse han beholdt i fra sin barndom. I samme periode, da han arbeidet som handelsreisende, oppdaget sitt talent for kampsport. Han studerte med stor interesse jiu’jitsu ved en kito’ryu dojo, og fektekunst ved en shinkage’ryu dojo. Imidlertid måtte Morihei Ueshiba avbryte studiene sine og returnere hjem da han ble syk med beriberi, en sykdom som skyldes mangel på vitaminet tiamin og som ofte rammer mennesker med kullhydrat rik føde, som for eksempel ris.

Da var på denne tiden Ueshiba traff og senere giftet seg med Itogawa Hatsu.

Under oppbyggingen til krigen mellom Russland og Japan bestemte Ueshiba seg for å verve seg i militæret, og etter ett mislykket forsøk gå grunn av for lav høyde klarte den påståelige Ueshiba å bli akseptert til tjeneste i 1903 i militærets 61. infanteri kompani ved Wakayama.

Han tjenestegjorde i frontlinje ved Manchuri, og imponerte sine overordnede med sin ferdighet og ble foreslått til utdanning ved det nasjonal militære akademi. Ueshiba avslo tilbudet, og trakk seg fra aktiv tjeneste i 1906.

Etter militæret reisete Ueshiba hjem til familiegården, og fortsatte sin streben etter å trene. Hans far, bygget på denne tiden en dojo på gårdsgrunnen og inviterte jiu’jitsu instruktøren Takaki Kiyoichi til å trene der. Det var på denne tiden Ueshiba begynte virkelig merke sitt talent for kampkunst, sammenfallende med en økende interesse for politikk.

I 1912, flyttet Ueshiba med familien sin til Hokkaido, og etter ett par års prøvelser begynte nyetableringen hans å bære frukter. Det var på denne tiden han traff Sokaku Takeda, stormester i daito’r yu’aiki’jitsu. Ueshiba ble meget imponert over Takeda sin kampferdighet, og bygget seg en ny dojo som han inviterte Takeda til å instruere og bo ved, noe han takket ja til.

I 1919 falt Ueshiba sin far for en alvorlig sykdom, og Ueshiba, solgte senere av sine eiendommer og overlot sin dojo til Takeda, for å kunne reise hjem til sin far, som nå ikke lenger virket som om han ville overkomme sin sykdom og lå for sine siste dager.

På sin reise hjem stoppet Ueshiba i Ayabe, hvor den nyetablerte religiøse bevegelsen Omoto’kyo hadde etablert sitt hovedsete. Han traff her overhodet for bevegelsen, Deguchi, og ble imponert over hennes lærdom og ble en ekstra tre dager i Ayabe, bare for senere å finne ut at ble for lenge, da hans far hadde gått bort i mellomtiden. Ueshiba tok farens dødsfall meget tungt og bestemte seg da for å selge av sin arvede eiendom og studere under Deguchi og Omoto’kyo bevegelsen.

Det var i denne kommende perioden Ueshiba hadde en rekke personlige spirituelle opplevelser, som kom til å få en sterk innflytelse på hans kampkunst.

I årene han tilbrakte med Omoto’kyo søkte mange mennesker til Ueshiba for å lære av han, blant andre Tomiki Kenji, og den japanske admiralen Takeshita. Ueshiba ble hos Omoto’kyo frem til 1927.

I tiden som fulgte flyttet Ueshiba til Tokyo, hvor han startet arbeidet med å bygge en ny formell dojo i Ushigome distriktet av byen på grunn av hans huritg voksende krets av elever. Mens byggingen av dojo pågikk, var mange høyt respekterte personer fra andre stilarter på besøk hos Ueshiba, blant andre Kano Jigoro, som sendte egne elever for å studere under Ueshiba.

I 1931 stod den formelle dojo ferdig, og i 1932 ble ett budo berikelse forbund stiftet, budo’sen’yokai, med Ueshiba som hovedinstruktør. Frem til utbruddet av andre verdenskrig var Ueshiba opptatt med undervisning ved dojoen, og viktige elever som Shioda Gozo, Shirata Rinjiro, og andre sluttet seg til dojoen.

I 1942 følte Ueshiba seg utmattet av bylivet og ville tilbake til det landlige liv. Han overlot ansvaret for dojoen til sin sønn Kisshomaru Ueshiba, som samme året ble direktør for forbundet.

Ueshiba flyttet til Iwama landsby, han bygget her en utendørs dojo, nå kjent som Iwama dojo, Ibaraki dojo, og Aiki’shuren’dojo. I tillegg bygget han Aiki’jinja, ett sted for spirituell tilbedelse. Dette stedet har undergått flere endringer opp gjennom årene, første gang i 1962, og sist i 2001/02, og blir brukt til å minne Ueshiba sin død hvert år.

Det var i 1942 at aikido formelt oppstod, da Ueshiba fusjonerte sin kampkunst lære med spirituelle overbevisning. Navnet aikido ble registrert ved direktoratet for undervisning.

De neste ti årene brukte Ueshiba meste av sin tid på å konsolidere sine teknikker og kamplære, i tillegg til å tilrettelegge sin spirituelle implementering i aikido. Årene som fulgte etter trente og forbedret Ueshiba sin aikido, og ble kjent som O’sensei, som oversettes til den store lærer.

Ueshiba døde den 26. april, 1969, og gravlagt på familiens grunn på Tanabe.

Ueshima Sannosuke – Ueshima Sannosuke. Japansk karateutøver og grunnlegger av stilarten kushin’ryu. Han startet sin trening i kampkunst ved å bli lært jiu’jitsu i fra barndommen av. Senere ble han ettersigende introdusert til karate kataer i fra en lokal kjenning, blant annet channan kata og kusanku kata.

I en alder av 25 fikk Sannosuke Ueshima tildelt en høy nok grad til å kunne undervise i hans tillærte stil av jiu’jitsu og flyttet til Osaka og åpnet sin egen dojo. Ved denne treningshallen mottok han besøk og instruksjon av noen av karatens mest innflytelsesrike pionerer på den tiden som inkluderer Choki Motobu, Kanamori Kinzyo, og Choshin Chibana.

I 1932 valgte Sannosuke Ueshima å fusjonere sin jiu’jitsu med nye elementer i fra karate, og grunnla da stilarten kushin’ryu med hjelp i fra Kensei Kinjo, som er en mindre kjent karateutøver i fra Okinawa.

Sannosuke Ueshima var født i 1893 og gikk vekk i 1987, og ble tildelt ærestittelen kyoshi i 1935 av dai’nippon’butoku’kai.

Hans fulle navn er Kiyotada Sannosuke Ueshima.

Uke – Blokk. Fellesbenevnelse for alle teknikker som blokkerer angrep, uavhengig av utførelse. Prefiks vil gi nærmere beskrivelse av hva type blokk det refereres til.

En annen oppfatning av ordet uke er å motta. Ved bruk av denne oversettelsen tillegges teknikkene som beskrives som uke mer offensive roller, som fullverdige motsvar til angrep.

Uku Giko – Uku Giko. Tidlig karatemester i fra Tomari by på Okinawa. Er best kjent for å ha vært instruktøren til Kosaku Matsumora og Oyadomari Kokan.

Var ettersigende kjent for å ha lært vekk naihanchi kata til begge sine elever.  Det finnes ingen sikre dokumentasjoner på hans livslinje, men han er antatt å ha levd mellom årene 1800 og 1850.

Han var også kjent under navnet Uku Karyu.

Uku Karyu – Uku Karyu. Tidlig karatemester i fra Tomari by på Okinawa. Er best kjent for å ha vært instruktøren til Kosaku Matsumora og Oyadomari Kokan.

Var ettersigende kjent for å ha lært vekk naihanchi kata til begge sine elever.  Det finnes ingen sikre dokumentasjoner på hans livslinje, men han er antatt å ha levd mellom årene 1800 og 1850.

Han var også kjent under navnet Uku Giko.

Ura – Baklengs. Definisjon på å utføre en handling motsatt til det som er ordinært i karate. Blir også brukt til å beskrive motsatt.

Ura’zuki – Uppercut. Slagteknikk der hånden føres mot målet nedenifra og opp i målområde.

Definisjonen ura’zuki brukes da underarmens underside peker oppover, noe som er motsatt av normalt ved slagteknikker, jamfør ura.

Blir av og til omtalt som ett nært slag.

Usumei Sakuma – Usumei Sakuma. Karatemester i fra Tomari by. Det finnes lite tilgjengelig informasjon om han, imidlertid er han kjent for å ha vært en kampkunst instruktør for Choki Motobu.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar