Terminologi R

Ryuko Tomoyose – Ryuko Tomoyose. Okinawisk kampkunst utøver, best kjent innen uechi’ryu systemene.

Han ble født 1929, og brukte mesteparten av sine yngste år til å trene under sin far Ryuyu Tomoyose, og stilartens grunnlegger Kanbun Uechi.

Ryuko Tomoyose forlot Japan i 1949, og flyttet tilbake til Okinawa som tjueåring. Der tok han opp kontakten med Kanbun Uechi sin sønn Kanei Uechi, og sammen med han ledet han trening

er ved sistnevntes dojo.

Ryuko Tomoyose er kjent for å ha ledet mange treninger for de amerikanske tjenestemennene som var utplassert på Okinawa. Blant annet er han kreditert for å ha introdusert kampkunst f

or Allan Horton, som senere ble meget aktiv med å spre karate i U.S.A etter å ha tjenestegjort i den amerikanske marinen.

Ryuko Tomoyose er ved siden av sine studier innen kampkunst også kjent for å ha vært en dyktig kalligraf.

Ryukyu’kobu’do – Okinawisk kobudo, oldtidsvåpenets vei. Betyr mer ordrett den eldre okinawiske vei for å stoppe krig, men blir som regel bare oversatt til eldre våpensystemer.

Skillet mellom okinawisk og japansk kobu’do sees best i at de japanske systemene benytter militære våpen i fra føydaltiden, mens den okinawiske benytter seg stort sett av hosholdningsredskaper.

På grunn av overvekten av husholdningsartikler i okinawisk kobu’do så er det tidligere antatt at kampsystemet ble utviklet av arbeidsklassen.

Imidlertid er det mer sannsynlig at våpensystemet stammer i fra tidlig på 1600-tallet, etter at Satsuma klanens samuraier innvaderte Okinawa og overklassen på øyen trengte en metode å forsvare seg mot militære våpen i en tid hvor de selv ikke fikk bære noen.

Grunnen til dette ville ikke bare være til eget selvforsvar og eventuelt forsvar av de kongelige. I tillegg kunne man opprette ett eget hjemmevern uten å måtte ha tilgang til våpenarsenal. Det er i så henseende antatt at våpenopplæringen ble formidlet gjennom forskjellige folkedanser på øyen.

Det er også verd å merke seg at det trolig på samme tid ble iverksatt lignende tiltak på fastlandsiden hos Satsuma klanen som antagnelig følte seg strippet for militær utrusting etter innvasjonen av Okinawa.

Jigen’ryu mestrene skal ha blitt instruert til å samle inn hosholdningsredskaper og skape effektive våpen av disse mot en samuraiutrustning. Dette har senere blitt en del av ett hjemmevernsarsenal under ordre i fra Satsuma klanens overhode for å beskytte sine områder.

Hvorvidt det var på Okinawa heller hos Satsuma klanen at ideen med å implementere husholdningsredskaper som våpen først ble unnfanget er fortsatt ett åpent spørsmål. Det er imidlertid på Okinawa at kunsten har blomstret til å bli en egen kampretning, og i så henseende er det verd å merke seg at alle tidlige karatemestre også var mestre av kobu’do.

Alminnelige våpen innen ryukyu’kobu’do inkluderer;

rokushakubo, alminnelig omtalt som bo. Sai, tonfa, nunchaku, kama, tekko, tinbe’rochin, surujin, eku, tambo, kuwa, nunti, nunti’bo,sansetsukon.

Ryuyu Tomoyose – Ryuyu Tomoyose. Okinawisk kampkunst utøver. Som tjueåring reiste han til Wakayama for å arbeide ved en bomullsmølle.

Her traff han Kanbun Uechi, som han etter hvert lærte å kjenne som en som var skolert i kampkunst.

Etter iherdig overtalelse klarte Ryuyu Tomoyose å overbevise Kanbun Uechi om å lære i fra seg kampkunsten, og på grunn av dette var han med på å legge ett viktig grunnlag for etableringen av uechi’ryu.

Det tok Ryuyu Tomoyose over to år å overtale Kanbun Uechi å undervise i hans kampkunst offentlig, og når Kanbun Uechi reiste videre i fra Wakayama så overtok Ryuyu Tomoyose ansvaret for dojoen som var etablert ved byen.

Ryuyu Tomoyose lærte ettersigende kun 2 kataer i fra Kanbun Uechi, og han underviste kun i disse.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar