Terminologi J

Jidai – Periode. Betegnelse brukt for å beskrive årstallsfestede epoker. Uttrykket vil også kunne oversettes til å bety era.

Jigen’ryu – Jigenryu, fekteskole. Sverdskolen til Satsumua klanen, som med hensyn til karate er best kjent for å ha okkupert Okinawa.

Jigen’ryu som en egen stilart innen kenjutsu eksisterer fortsatt og har dype røtter i japansk historie da Satsuma klanen har spilt en viktig rolle i landets utvikling.

Jitsu – Metode, jutsu. Ord brukt til å beskrive metode, men blir også brukt for å beskrive kunst, som i kunsten å utføre noe. I henhold til kampsystemer så brukes ordet som en motvekt til ordet do for å vise til en hovedvekt på det praktiske fremfor det filosofiske.

Jiu’jitsu – Jujutsu. Kampsystem som benytter hold, kast, og støtteknikker for å overvinne en motstander. Mye av historien til jiu’jitsu er gått tapt med tidens tann, men det finnes imidlertid en del dokumenterte begivenheter som har hatt innvirkning og vært med på å forme kampsystemet til å bli det vi har i dag.

De tidligste forslagene for når jiu’jitsu i en eller annen form har oppstått er så gammelt som 2500 år, men imidlertid er de første nedtegnede beretningene om det som kan minnes om bryting og jiu’jitsu plassert til cirka år 750 i kojiki krøniker om oldtiden. I tillegg finnes det beretninger om våpenløse kampformularer i nihon’shoki krønikeren om Japan.

I tiden før Edo perioden av Japan måtte krigere og soldater, datidens samuraier, være godt rustet i mange forskjellige kampgrener for å stille best mulig forberedt med hensyn til krig i ett føydalt Japan. Blant annet ville en måtte være kyndig i bruk av sverd, bue, spyd, hesteridning, og uvæpnet strid i full rustning.

Samuraiene ville kunne motta utdanning blant annet hos en lensherre eller innad i en familieklan. I tillegg til våpenbeherskelse ville det mest sannsynlig eksistere former for uvæpnet kamp i hver gruppering eller skole.

Terminologien brukt for å beskrive den uvæpnede kampdelen ville variere i fra skole til skole, blant annet taijitsu, wajitsu, torite, og yawara brukes på jiu’jitsu lignede systemer. Det viktige prinsippet i systemet fra den tiden var at det skulle underbygge de andre kampformene, og ikke stå som ett eget system for uvæpnet kamp i kontrast til de væpnede systemene.

Under Edo perioden i Japan spredte freden om seg, og krig ble etter hvert en del av historien under det 200 år lange styre av Tokugawa shogunatet, som kontrollerte samfunnet med jernhånd og slo hardt ned på politisk aktivitet og personlige aktiviteter utenom samfunnets konformitetssoner. I denne perioden ble grunnlaget lagt for å bruke uttrykket jiu’jitsu som ett generisk uttrykk for ett selvstendig uvæpnet kampsystem. Denne utviklingen fra å være ett støttesystem til å være ett eget selvstendig system må sees i sammenheng med nedrustningen i samfunnet hvor fokuset på krig og krigføring sakte men sikkert ble mindre aktuelt. På grunn av dette åpnet det nye muligheter for samuraiene i sin kamptrening, hvor de kunne gå fra å ha ett bredt perspektiv over forskjellige kampsystemer, til å kunne spesialisere seg på ett felt.

Ett annet perspektiv som var med å drive utviklingen av det uvæpnede kampsystemet fremover var shogunatet sin holdning ovenfor dueller som endte i døden, og fokuset i de våpenløse kampsystemene ble mer rettet inn mot teknikker som kontrollerte og uskadeligjorte motstanderen fremfor alvorlig å skade eller drepe han, da dette gav respekt og ble verdsatt av myndighetene.

Det var i denne perioden hvor grunnlaget for det som skulle bli til jiu’jitsu vi kjenner i dag ble lagt, og i denne sammenhengen blir tidsepoken også omtalt som jiu’jitsu sin gullalder, hvor det er påstått til å ha eksistert opp mot 700 forskjellige skoler eller læresteder for kampsystemet.

Den vanligste forståelsen av jiu’jitsu er de myke teknikkers metode.

Jodan – Øverste målområder. Fellesbetegnelse for mulige målområde øverst på kroppen, som regel over kragebeinet.

Jodan’age’uke – Stigende blokk. En blokkering oppover som i de aller fleste tilfeller stiger forbi hode i høyde. Blir også kalt jodan’uke og age’uke. En annen forståelse av ordet uke er å reagere, derav er også en mulig forståelse av utrykket stigende reaksjon.

Jodan’uke – Stigende blokk. En blokkering oppover som i de aller fleste tilfeller stiger forbi hode i høyde. Blir også kalt jodan’age’uke og age’uke. Ett annet uttrykk benyttet på norsk er opp blokk.

En annen forståelse av ordet uke er å reagere, derav er også en mulig forståelse av utrykket stigende reaksjon.

Joe Lewis – Joe Lewis. Amerikansk kampkunst utøver best kjent for sine konkurransemeritter på 1960 og 1970 tallet.

Han innehar titler som verdensmester i tungvekts karate og kickboksing.

Joseki – Høyreveggen. Uttrykk alminnelig brukt for å beskrive den høyre side av en treningshall i henhold til den freste veggen. Det er alminnelig at de høyeste graderte i en klubb har tilhold på den høyre side.

Joza – Frontveggen. Blir som regel brukt i forbindelse med den fremste veggen i en treningshall. Den fremste veggen kan også refereres til som shomen.

Judo – Judo. Kampkunst innovert av Jigoro Kano (1860 – 1938), som i dag er å regne for en av de større gendai’budo disiplinene.

Selve ordet Judo er bygget opp av to kanji, ju (juhō) og do, som hver for seg kan, i all enkelhet, oversettes til henholdsvis myk og vei, altså den mykes vei.

Judo, gjennom sin grunnlegger, har hentet mye av sin inspirasjon fra Jiu’jitsu, og undergrupper av jiu’jitsu, som tenjin’Shin’yo’ryu, og kito’ryu.

Imidlertid var Jigoro Kano ikke tilfreds med jiu’jitsu stilene slik de var den gang, og han satte i gang med å systematisere de forskjellige teknikkene rotfestet i ett prinsipp om at de måtte ha maksimum effektivitet. Teknikker som var basert på overlegen styrke ble forkastet eller modifisert til teknikker som benyttet seg av balansemanipulasjon og omdirigering av motstanders kraft. Disse modifiseringene så dagens lys i 1882, tidsrommet som regnes for judos opprinnelse da Jigoro Kano startet undervisning av sin stil ved Eisho Ji, ett buddhistisk tempel ved Kamakura.

Senere, og frem til i dag har Judo ett av sine største hovedseter i Kodokan instituttet, som lett oversatt betyr omtrentlig hallen for læring av veien. Kodokan instituttet ligger i Tokyo og har over 500 matter og millioner av besøkende hvert år.

Tidlige navn på judo er kano’jiu’jitsu, kano’jiu’do, og kodokan’jiu’do.

I 1887 ble kategorisering av judo fullført med tre klare målsetninger, fysisk trening, konkurranse utvikling, og mental styrke. Det ble vektlagt at selv om judo er en kampkunst skal den kunne utøves som en konkurranse, derav ble en del spark, slag, leddmanipulasjoner, og andre teknikker for farlige for konkurranser, kun undervist til høyere graderte elever.

Judo begynte å spre seg om i verden etter 1890 tallet, viktige årstall er 1892 da Takashima Shidachi begynte å undervise judo sporadisk ved Japan Socitiy i London, senere ble den første judo klubben åpnet i London rundt 1918, for øvrig den eldste kampkunst klubben i Europa. I 1907 ankom Gunji Koizumi USA med den hensikt å undervise og spre judo.

Andre viktige årstall i utviklingen av judo er 1885 når Jigoro Kano klassifisert de forskjellige kastene inn go’kyo’no’waza. I 1900 ble Kodokan Dan grad assosiasjon etablert.

I 1909 startet viktige forandringer i judoens historie, og judo ble offiselt ansett i japan, og i 1910 ble judo klassifisert som en sport som er trygg å delta i, som videre førte til at judo ble tatt opp i det japanske skolesystemet i 1911.

Medlemmene av kodukan judo gjennomførte en større modenisering av sporten i 1920, da go’kyo’no’waza ble revidert, og 8 teknikker fjernet slik at go’kyo’no’waza nå innholdt 40 teknikker. Pensumet forble uforandret i over 60 år, frem til 1982, da kodukan reviderte go’kyo’no’waza på nytt og innførte de tidligere åtte teknikker tidligere forkastet i lag med 17 nye. Det nye pensumet er kjent som de 65 teknikker av kodukan judo.

Da japan var vert for OL i 1964 ble judo innført som gren i lekene, og av de 16 medaljene som ble tildelt gikk japan av med 3 gull og en sølv.

Primært i judo er teknikkene delt opp i tre kategorier, nage’waza eller kaste teknikker, katame’waza eller holdeteknikker, og atemi’waza eller slagteknikker.

I tillegg er teknikker delt inn i kata, som i judo betyr pre arrangert kamp for treningshensikt. Fri kamp i judo blir som regel kalt randori.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar