Terminologi I

Iai’jiutsu – Iai jutsu, sverdtrekkingens metode. Oversatt kan iai som konsept best forstås som en mental tilstedeværelse og øyeblikkelig handling, og jiutsu henviser til metode.

Det er en forskjell mellom do og jitsu som suffiks til iai, men disse er ofte så innarbeidet at de brukes vekselvis om hverandre i daglig tale. I tillegg blir de ofte sett på to sider av samme sak, hvor en ikke kan trene stridskunst uten å trene sinnet, og en kan ikke ha en krigers sinn uten å trene stridskunstens teknikker. Imidlertid er det implisert i iai’jiutsu at treningen legger mer vekt på praktiske teknikker enn det filosofiske grunnet suffikset som henviser til metode.

Hovedsakelig er innebærer treningsmetoden i iai’jiutsu ett fokus på å trekke sverdet og ende en konflikt med ett sammenhengende kutt, hvorpå det å putte sverdet tilbake i sliren også er en del av dette fokuset.

Ichi’geki’hissatsu – Ett slag, sikker død. Gammelt uttrykk i fra samuraitiden, hvor det var ett mål å avgjøre kampen mellom to parter så snart og kraftfullt som mulig.

I sammenheng med moderne kampkunst blir ofte uttrykket benyttet for å understreke at en må legge sin fulle vilje i alt for å lykkes, og utøve kraftfulle teknikker gjennom stadig forbedret teknikk.

Den gitte oversettelsen er den mest allmenn godtatte, men utrykket kan også forstås som første slag, sikker død.

Ikebana – Blomsterarrangement. Ett annet uttrykk brukt for å beskrive blomsterarrangement er kado, som oversatt betyr blomstens vei. Hovedregelen ved konstruksjonen av japanske blomsterarrangement er at alle materialene man benytter skal være organiske. Typiske ikebana er preget av minimalisme, og i motsetning til vestlige blomsterarrangement kan ofte intensjonen være å få frem det som ikke står i blomst. Kunsten med ikebana kan spores tilbake til det sjette århundre og buddhismen som en del av det å hedre avdøde personer og buddha.

I dag er ikebana en utbredt del av det japanske samfunnet, og som regel er det funnet i sammen med opphengte kake’jiku som en dal av dekorasjonen i tradisjonelle tokonoma.

Tradisjonen med å bruke ikebana i forbindelse med tokonoma i treningshaller til kampkunst finnes helst innen aikido.

Ikumeiribikoisachi’No’Mikoto – Ikumeiribikoisachi’No’Mikoto, keiser. Historisk oppgitt til å ha vært den ellevte keiseren av Japan. Imidlertid er det ingen håndfaste bevis på at keiseren faktisk har levd, men blant annet historier i fra nihon’shoki som forteller om hans rolle i en brytekamp mellom Nomi’No’Sukune og Taima’No’Kehaya er med på underbygge teoriene om hans eksistens.

Det er den samme brytekampen som er historisk viktig for sumo, hvor Nomi’No’Sukune seier førte til at han ble kjent som sumobrytingens far.

Ikumeiribikoisachi’No’Mikoto er også kjent som Suinin’tennõ.

International karate organization – International karate organization. Verdensforbund grunnlagt av Masutatsu Oyama for karatestilen kyokushinkai. Blir som regel forkortet til IKO1.

Ishuin Yashichiro – Ishuin Yashichiro. Japansk sverdmester, mest kjent for å ha instruert karatemesteren Yasutsune Azato i Jigen’ryu ken’jitsu.

Itosu Ankoh – Itosu Ankoh. Legendarisk karatemester i fra Okinawa, kreditert med moderniseringen av karate.

Født i Shuri by rundt 1831. Beskrevet til å ha vært en liten person av vekst, sjenert og innadvendt som barn. Hans familiære bakgrunn var i fra overklassen, hvor han etter sigende fikk en streng oppdragelse. Itosu fikk opplæring i kinesisk filosofi og kalligrafi. Av yrke fremgår det at han holdt den prestisjetunge stillingen som kongens personlige sekretær.

Han mottok instruksjon i kampsystemer fra Sokon Matsumura, som han var student hos ut hans levetid. I tillegg er det hevdet han trente hos og sammen med en rekke andre av datidens mestre, hvor de mest kjente er Matsumora, og Nagahama.

Itosu er mest kjent for å ha vært drivkraften bak introduksjonen av karate ovenfor offentligheten, og personen som er ansvarlig for initiativet om å få karate som en del av den fysiske opplæringen i skolene på Okinawa.

Blant annet var Itosu ansvarlig for oppvisningen av karate for Shintaro Ozawa i 1902. Samme oppvisning som Gichin Funakoshi deltok i.

Det finnes et utall historier om Itosu, og de fleste forteller om en mann som hadde en eksepsjonelt herdet kropp som var i stand til å ta imot de fleste slag og spark uten at han foretrakk en mine.

Andre historier igjen forteller at han var i stand til å brekke en bunt med bambuspinner med hendene sine.

Uavhengig av hverandre blir det imidlertid bekreftet at Itosu var en mester som trente og underviste en lang rekke flere mønster enn det som var vanlig på den tiden. Blant annet underviste Itosu i de fem pinan kataene, de tre naihanchi kataene, samt kataene passai, passai’sho, kusanku, kusanku’sho, seisan, chinto, jutte, jion, jiin, tre rohai kata, wansu, gojushiho, og chinte. Noe som ettersigende skulle være ett usedvanlig høyt antall mønster for datidens mestre å fordype seg i.

Ett flertall kilder hevder videre at blant annet at sho versjonene av passai og kusanku, samt de fem pinan kataene er Itosus egne kreasjoner. Imidlertid er det mer sannsynlig at disse oppstod på bakgrunn av eldre kataer eller modifiseringer av disse.

Itosu etterlot seg en rekke nedtegnelser som har overlevd inn i moderne tid hvor det viktigste er blitt sagt å være ett brev han sendte til det okinawiske utdanningsdepartementet i ett ledd for å få karate til å bli en del av undervisningspensumet ved alle skolene på Okinawa.

Itosu gikk vekk den 26. januar i 1915, og ble rundt 85 år gammel. Han var også kjent under navnet Yasutsune Itosu.

Itosu Yasutsune – Itosu Yasutsune. Legendarisk karatemester i fra Okinawa, kreditert med moderniseringen av karate.

Født i Shuri by rundt 1831. Beskrevet til å ha vært en liten person av vekst, sjenert og innadvendt som barn. Hans familiære bakgrunn var i fra overklassen, hvor han etter sigende fikk en streng oppdragelse. Itosu fikk opplæring i kinesisk filosofi og kalligrafi. Av yrke fremgår det at han holdt den prestisjetunge stillingen som kongens personlige sekretær.

Han mottok instruksjon i kampsystemer fra Sokon Matsumura, som han var student hos ut hans levetid. I tillegg er det hevdet han trente hos og sammen med en rekke andre av datidens mestre, hvor de mest kjente er Matsumora, og Nagahama.

Itosu er mest kjent for å ha vært drivkraften bak introduksjonen av karate ovenfor offentligheten, og personen som er ansvarlig for initiativet om å få karate som en del av den fysiske opplæringen i skolene på Okinawa.

Blant annet var Itosu ansvarlig for oppvisningen av karate for Shintaro Ozawa i 1902. Samme oppvisning som Gichin Funakoshi deltok i.

Det finnes et utall historier om Itosu, og de fleste forteller om en mann som hadde en eksepsjonelt herdet kropp som var i stand til å ta imot de fleste slag og spark uten at han foretrakk en mine.

Andre historier igjen forteller at han var i stand til å brekke en bunt med bambuspinner med hendene sine.

Uavhengig av hverandre blir det imidlertid bekreftet at Itosu var en mester som trente og underviste en lang rekke flere mønster enn det som var vanlig på den tiden. Blant annet underviste Itosu i de fem pinan kataene, de tre naihanchi kataene, samt kataene passai, passai’sho, kusanku, kusanku’sho, seisan, chinto, jutte, jion, jiin, tre rohai kata, wansu, gojushiho, og chinte. Noe som ettersigende skulle være ett usedvanlig høyt antall mønster for datidens mestre å fordype seg i.

Ett flertall kilder hevder videre at blant annet at sho versjonene av passai og kusanku, samt de fem pinan kataene er Itosus egne kreasjoner. Imidlertid er det mer sannsynlig at disse oppstod på bakgrunn av eldre kataer eller modifiseringer av disse.

Itosu etterlot seg en rekke nedtegnelser som har overlevd inn i moderne tid hvor det viktigste er blitt sagt å være ett brev han sendte til det okinawiske utdanningsdepartementet i ett ledd for å få karate til å bli en del av undervisningspensumet ved alle skolene på Okinawa.

Itosu gikk vekk den 26. januar i 1915, og ble rundt 85 år gammel. Han var også kjent under navnet Ankoh Itosu.

Iwah – Iwah. Kinesisk militærattache utplassert ved Okinawa, som er blitt kreditert med å ha bidratt med kampopplæringen av Sokon Matsumura.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar