Terminologi B

Bakufu – Administrasjon. Det styrende organ under en shogun, blir også oversatt til shogunat. Er mer ordrett oversatt til å bety teltstyre, eller generalens hus.

Bando – Bando, burmesisk kampsystem. Tidlige oversettelser av ordet bando blir ofte referert til å bety selvdisiplin, selvutvikling, og selvrealisering. Imidlertid er det i senere tid blitt allmenn akseptert å oversette bando som selvforsvar.

Historien til bando er tett knyttet opp mot buddhistiske templer og munkenes lære, da innvandrende munker i fra både India og Kina tok med seg sin egen lære inkludert selvforsvarskunst til burmesiske templer, og gjennom en fusjon der har bando oppstått som ett eget kampsystem i Burma.

Banshay – Banshay, burmesisk våpensystem. Influert av kinesiske og indiske våpensystemer, og utviklet på linje med bando som kampsystem.

Sverd, stokk, og spyd er de våpen som tyngst er vektlagt, men det blir også undervist i andre våpen innen banshay.

Spesielt for banshay er at det blir vektlagt i stor grad å bruke sverdet hylstret, for heller å avvæpne motstanderen enn alvorlig å skade eller drepe han.

Batto’jitsu – Batto jutsu, metoden for å trekke sverdet. Hvordan trekke sverdet og kutte i en flytende bevegelse med den hensikt å ende en konflikt umiddelbart.

Kan også bli omtalt som iai’jitsu, batto’do, iai’do, og batto’kiri. Uttrykkene har forskjellige nyanser, hovedsakelig mellom do og jitsu, men disse er ofte så innarbeidet at de brukes vekselvis om hverandre i daglig tale. I tillegg blir de ofte sett på to sider av samme sak, hvor en ikke kan trene stridskunst uten å trene sinnet, og en kan ikke ha en krigers sinn uten å trene stridskunstens teknikker.

Imidlertid er det implisert i batto’jitsu at treningen legger mer vekt på praktiske teknikker enn det filosofiske grunnet suffikset som henviser til metode. Do derimot ville ha henvist til det filosofiske aspektet og selvutviklingen det innebærer å trene i battou.

En ofte synlig forskjell er at i batto’jitsu så blir det foretatt kutt på våte stråmatter, mens dette sjeldent forekommer i batto’do heller iai’do. I tillegg er vanlig å utføre mer enn ett kutt etter at sverdet er trukket i batto’jitsu, men ikke i batto’do heller iai’do som fokuserer på det ene første kuttet og det å putte sverdet tilbake i sliren etterpå.

Bennosuke Miyamoto – Bennosuke Miyamoto. Annet navn på Miyamoto Musashi. Japans mest kjente samurai gjennom tidene og forfatter av fem ringers boken som omhandler fektekunst og strategi.

Han er antatt født rundt 1584 og levde frem til 1645, og etter egen uttalelse vært i 60 dueller uten å ha tapt en eneste kamp.

I sin tidlige barndom er det antatt at han ble oppfostret av sin onkel som var prest, og at han fikk kunnskap om å lese og skrive derifra. Det er antatt at hans far har lært han familiens fektekunst og bruk av våpenet kalt jutte.

Det som er kjent av hans liv er i beste fall en sammenblanding av fakta og fiksjon, mye på grunn av Eiji Yoshikawas historiske noveller om samuraiens liv.

Imidlertid er det ansett at han var med i sin første duell som trettenåring. Andre dueller som er sett på som autentiske er hans duell mot Yoshioka sverdskolens overhoder, hvor han beseiret 3 av familiens ledere suksessivt i like mange kamper og etterlot Yoshioka klanen ødelagt. Ettersigende gav klanen opp fektekunsten 10 år etter serien med dueller mot Miyamoto Musahi, og slo seg opp på tekstilhandel.

En annen duell som er ansett til å ha funnet sted er hans kamp mot den legendariske samuraien Sasaki Kojiro. Etterpå begynte han å reise rundt til rundt år 1640 hvor han aksepterte en stilling hos Hosokawa klanen.

I perioden som fulgte skrev Miyamoto Musahsi sine kjente tekster på strategi, hyoho’sanjugo, hyoho’shijuni’kajo og go’rin’no’sho, i tillegg til dokko’do for hans død rundt 1645.

Miyamoto Musashi er også kreditert med å ha utformet to sverds fektekunsten kjent som hyoho’nitenichi’ryu.

Mindre kjent er hans egenskaper som kunstner og kalligrafer, som han mestret ved å produsere malerier og kalligrafer av god kvalitet.

Han var også kjent under navnene, Shinmen Takezo, Miyamoto Musashi, og Niten Doraku.

Bill Wallace – Bill Wallace. Amerikansk kampkunst utøver, best kjent for sine sparketeknikker og konkurransemeritter innen kickboksing og karate. Bill Wallace trakk seg tilbake som aktiv konkurranseutøver i 1980, etter å ha vunnet 23 kamper på rad og sikret seg Professional Karate Association mellomvekt tittelen.

Bill Wallace sitt tilnavn er superfoot, på grunn av hans venstre ben som kunne levere uovertrufne sparketeknikker.

Biwa’ko – Biwa, innsjø. Tidligere navn på dagens Biwa innsjø var Omi. Innsjøen ligger nordøst for Kyoto, som er Japans største ferskvannsinnsjø.

På grunn av den nære tilknytningen til den tidligere hovedstaden dukker referanser til innsjøen opp ofte i japansk litteratur.

Bogu – Beskyttelsesdrakt. Utstyr benyttet i hovedsakelig med fektetrening i japanske kampsystemer. Har opprinnelse i edo perioden.

Bokator – Bokator, kambodsjansk kampsystem. Eldre kampsystem med opprinnelse i oldtidens hærstyrker i de områdene som nå er kjent som Kambodsja. På lik linje med japanske jiu’jitsu eller thailands muay boran er bokator ett system utviklet til bruk i krig og i så måte ett undersystem til soldatenes våpen.

Bokator legger vekt på å inkludere alle deler av kroppen som potensielle våpen. Systemet bruker både slag og spark, i tillegg til brytetekniker.

Utøvere av kampsystemet bruker fortsatt tradisjonelle uniformer i treningssammenheng, og erfaring innen systemet markeres av ett kraftig silkesjal rundt livet i forskjellige farger, mye på lik linje med ett karatebelte.

Det er påståelig 316 forskjellige stiler innen bokator, og ofte henspiller disse på forskjellige dyrearter og deres egenskaper.

Bokator er forløperen til pradal serey, også kjent som kambodsjansk boksing.

Bokken – Tresverd. Treningsverd i solid tre. Kommer i forskjellige utforminger som etterligninger av tradisjonelle japanske sverd. I perioder forutfor for edo perioden var det i hovedsakelig bokuto som ble benyttet til partnerarbeid. Senere har disse blitt erstattet av bambussverd som treningsredskap, imidlertid har mange fekteskoler valgt å beholde bokken til solotrening av mønster.

Ett annet ord for bokken er bokuto.

Bokuto – Tresverd. Treningsverd i solid tre. Kommer i forskjellige utforminger som etterligninger av tradisjonelle japanske sverd. I perioder forutfor for edo perioden var det i hovedsakelig bokuto som ble benyttet til partnerarbeid. Senere har disse blitt erstattet av bambussverd som treningsredskap, imidlertid har mange fekteskoler valgt å beholde bokuto til solotrening av mønster.

Ett annet ord for bokuto er bokken.

Bu – Krig. Kan også forstås som strid heller kamp. Blir som regel brukt som bestanddel i uttrykk som beskriver krigskunster.

Budo – Budo, japanske kampkunster. I moderne sammenheng oversettes budo til japanske kampkunster som ett generisk uttrykk. Imidlertid rommer uttrykket ett vidt spekter av mulige betydninger, og må ofte tolkes ut i fra innfallsvinkelen til den som benytter ordet.

Alminnelig forklares budo ved at sammensetningen av ordet kan tolkes gjennom bu som kan forstås som krig og do som kan forstås som vei. Til sammen blir den ordrette oversettelsen krigens vei. Implisert i tolkningen av do i denne sammenhengen ligger hovedvekten på personlig utvikling gjennom trening i kampkunstene.

I motsatt tilfelle vil hovedvekten av treningen bestå av fokus på effektive teknikker som kan brukes i kamp og selvforsvar. Ett uttrykk som ofte benyttes om ett slikt treningsfokus er bu’jitsu.

Imidlertid er det ikke noe klart skille mellom budo og bu’jitsu, da begge uttrykkene kan dekke både kampteknikker og filosofisk retning.

Det filosofiske tilskuddet til budo som innhold er relativ ny på dato. I utgangspunktet gjennom 1920 og 1930 årene ble uttrykket hovedsakelig brukt for å bygge opp krigsmoralen i Japan og lojaliteten mot den styrende makten.

Det filosofiske innholdet som vi kjenner i budo i dag kommer med andre ord ikke fra moderniseringen av Japan gjennom meiji perioden, og det kommer heller ikke i fra ko’ryu skolene innen kampkunst som så på filosofi og kampteknikker som to sider av samme sak. Det er ett moderne tilskudd som må tolkes ut i fra kilden.

Den moderne forståelsen av budo som forklarer ordet som en filosofisk retning er i beste fall en overforenkling av konseptet.

Det finnes for øvrig ingen ordrett støtte for at budo skal forstås som japanske kampkunster, selv om det er alminnelig godtatt at uttrykket i hovedsak brukes til dette.

Forsøkt summert i en setning kan muligens budo forstås som den filosofiske og personlige innsikten man oppnår gjennom krigen og kampens kunster, og dens treningsmetoder.

Buddhisme – Buddhisme. Filosofi som er basert på læren til Siddharta Gautama, med opphav i India. I religiøs kontekst er buddhisme ansett som en av de fire store verdensreligionene.

Buddhismens filosofi beror hovedsakelig på selvinnsikt gjennom økt forståelse av en selv for å oppnå konstruktivitet, fruktbarhet, og etiske verdier. Sistnevnte viser i buddhistisk sammenheng om å utvise ubetinget kjærlighet ovenfor alt som er levende, og utvise en måteholden livsstil.

Gjennom århundrene har det utviklet seg ett utall forskjellige retninger og skoler av buddhisme.

Bu’jitsu – Bujutsu, stridsmetodikk. Betegnelse på stridstrening innen en koryu, hvor en gjennomgikk en metodisk opplæring av de forskjellige væpnede og uvæpnede systemene til en kampskole.

Uttrykket er satt sammen av bu og jitsu og forstås henholdsvis som militær og metode, og i så henseende kan uttrykket tolkes til å forstås som militærmetode. Det vil si opplæring som kan brukes til krigføring.

En moderne fortolkning vil eksempelvis være en soldats trening, uten at det støttes av kanjiene som brukes for å skrive ordet.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar