Norsk T

Tadashi Sawamura – Tadashi Sawamura. Japansk kickbokser og en meget populær utøver av sporten i tidlig alder, best kjent under sitt boksealias Tadashi Sawamura. Han hadde sin proffdebut i 1966, og gikk 241 kamper før han trakk seg tilbake i 1977.

Utav sine kamper vant han 232 (hvor 228 var på K.O.), 4 endte i uavgjort, og han tapte 5.

Tadashi Sawamura er ofte oppgitt som grunnen til kickboksingens tidlige popularitet på 1960 og 70 tallet.

Taijutsu – Tai’jitsu. Navn på uvæpnet kampsystem som underbygget de væpnede kampsystemene til samuraiene og adelsmennene. Andre navn på tilsvarende og lignende systemer er wajitsu, torite, og yawara.

Disse systemene er viktige forløpere jiu’jitsu.

Takamori Saigo – Takamori Saigo. Satsuma samurai, mest kjent for å ha ledet Satsuma opprøret i 1877 mot det nyetablerte meji styret.

Han falt ved samuraienes siste slag mot de militære styrker hvor han var utnummerert 60 til 1.

Han ble i ettertiden kjent som den siste samurai.

Takemikazuchi, ånd – Takemikazuchi. En ånd beskrevet i shintoreligionen. Best kjent innen kampkunst for sin betydning for sumobrytere, som sammen med Takeminakata avholdt den første brytekampen i følge legenden.

Takeminakata, ånd  – Takeminakata. En ånd beskrevet i shintoreligionen. Best kjent innen kampkunst for sin betydning for sumobrytere, som sammen med Takemikazuchi avholdt den første brytekampen i følge legenden.

Takezo Shinmen – Takezo Shinmen. Annet navn på Miyamoto Musashi. Japans mest kjente samurai gjennom tidene og forfatter av fem ringers boken som omhandler fektekunst og strategi.

Han er antatt født rundt 1584 og levde frem til 1645, og etter egen uttalelse vært i 60 dueller uten å ha tapt en eneste kamp.

I sin tidlige barndom er det antatt at han ble oppfostret av sin onkel som var prest, og at han fikk kunnskap om å lese og skrive derifra. Det er antatt at hans far har lært han familiens fektekunst og bruk av våpenet kalt jutte.

Det som er kjent av hans liv er i beste fall en sammenblanding av fakta og fiksjon, mye på grunn av Eiji Yoshikawas historiske noveller om samuraiens liv.

Imidlertid er det ansett at han var med i sin første duell som trettenåring. Andre dueller som er sett på som autentiske er hans duell mot Yoshioka sverdskolens overhoder, hvor han beseiret 3 av familiens ledere suksessivt i like mange kamper og etterlot Yoshioka klanen ødelagt. Ettersigende gav klanen opp fektekunsten 10 år etter serien med dueller mot Miyamoto Musahi, og slo seg opp på tekstilhandel.

En annen duell som er ansett til å ha funnet sted er hans kamp mot den legendariske samuraien Sasaki Kojiro. Etterpå begynte han å reise rundt til rundt år 1640 hvor han aksepterte en stilling hos Hosokawa klanen.

I perioden som fulgte skrev Miyamoto Musahsi sine kjente tekster på strategi, hyoho’sanjugo, hyoho’shijuni’kajo og go’rin’no’sho, i tillegg til dokko’do for hans død rundt 1645.

Miyamoto Musashi er også kreditert med å ha utformet to sverds fektekunsten kjent som hyoho’nitenichi’ryu.

Mindre kjent er hans egenskaper som kunstner og kalligrafer, som han mestret ved å produsere malerier og kalligrafer av god kvalitet.

Han var også kjent under navnene, Miyamoto Musashi, Miyamoto Bennosuke, og Niten Doraku.

Taima No Kehaya – Taima’No’Kehaya. Historisk person som var den tapende part under den første avholdte sumobryterkampen. Han ble ettersigende drept av flere spark til mellomgulvet av Nomi’No’Sukune på ordre fra keiser Suinin.

Tatsuo Yamada – Tatsuo Yamada. Moderne karatemester, som i samme miljø er best kjent for å ha vært en av studentene til Choki Motobu.

Imidlertid har Tatsuo Yamada vært en viktig bidragsyter til kampkunstens verden. Alene som skaperen av Nihon’kenpo, som er en relativ ukjent karatestil som har avlet frem mange gode konkurranseutøvere i fristil fullkontaktstevner.

På lik linje med sin læremester Choki Motobu var nok Tatsuo Yamada en mann forut for sin tid som fremhevet frikamp mellom utøvere som viktig, og som i alle sammenhenger la stor vekt på realisme i karatetrening.

Tatsuo Yamada var i så hensende også meget frittalende omkring det han anså som ineffektiv karate, noe som førte til at han i stor grad ble oversett av ett samlet karate kollegium. Han tiltrakk seg dog en del judoutøvere som studenter, i tillegg til mennesker som var involvert innen lov og sikkerhet.

Det er sammen med Osamu Noguchi, en kjent japansk bokser, at Tatsuo Yamada gjorde sitt viktigste bidrag. Begge mennene var meget interessert i datidens heller ukjente boksesport muay thai, og spesielt for Tatsuo Yamada var da at han var på utkikk etter en metode som ville kunne gjøre det mulig for karateutøvere å konkurrere med kontakt.

Sammen jobbet begge mennene med å finne en egnet konkurransemetode med base i muay thai som sport, og underveis var de med på å avholde muay thai versus karate konkurranser. Denne konkurranseformen brukte kort tid på å spre om seg i popularitet og ble etter kort tid kjent under sitt nye navn, kickboxing.

I så måte er Tatsuo Yamada en av de to mennene som stod bak den kjente kampkunsten sammen med Osamu Noguchi.

Tegn, Kanji – Kanji. De kinesiske tegnene som er en del av det japanske skriftsystemet.

Oversatt betyr ordet Han tegn, som referer til Han dynastiet i Kina og tidsepoken når tegnene først dukket opp i Japan.

Teknikk – Waza. Generell definisjon på teknikk. Kan også brukes på øvelser.

Teknikk, gjennombrytende slag – Tsuki’waza. Definisjon på alle slag og støtteknikker utført med hendene som har en større grad av gjennombrytende effekt på målområde.

Teruya Ki – Teruya Ki. Tidlig karatemester i fra Tomari by ved Okinawa. Er best kjent for å ha undervist Kosaku Matsumora og Oyadomari Kokan, og kilder igjen hevder at han studerte kampsystemer under opphold i Kina. Det er antatt at han levde mellom 1804 og 1864.

Han var også kjent under navnet Teruya Kishin.

Teruya Kishin – Teruya Kishin. Tidlig karatemester i fra Tomari by ved Okinawa. Er best kjent for å ha undervist Kosaku Matsumora og Oyadomari Kokan, og kilder igjen hevder at han studerte kampsystemer under opphold i Kina. Det er antatt at han levde mellom 1804 og 1864.

Han var også kjent under navnet Teruya Ki.

Thai boksing – Muay thai. Nasjonal boksesport i Thailand med stor popularitet over hele verden. Tillater bruk av hender, føtter, knær og albuer som slagvåpen, og blir av den grunn i enkelte tilfeller referert til som åtte punkters kunsten.

Muay thai i nåværende form er basert på den eldre muay boran, som oversatt kan bety oldtidens boksing, men har svært lite til felles med sin forgjenger.

Som boksekunst har muay thai mye tilfelles med de andre østasiatiske boksekunstene inkludert pradal serey, lethwei, tomoi, og muay laos.

Muay thai ble brukt som katalysator sammen med karate for å skape det som alminnelig går under kickboksing som definert av Osamu Noguchi, generelt kreditert for skapt kickboksing.

Ordrett oversatt til norsk er den mest passende translasjonen thai boksing.

To sverd som ett Niten’ichi. Kortversjonen av navnet på en fektestil oppkalt etter Miyamoto Musashi. Blir også omtalt som nito’ichi.

To sverd som ett, strategiskole – Hyoho’niten’ichi’ryu. Fektestil grunnlagt rundt 1640 som fortsatt eksisterer i dag. Stilen er basert på arbeidet til Miyamoto Musashi.

Uttrykket er best oversatt til å forstås som strategiskolen om to sverd som ett som understreker stilens bruk av to sverd samtidig.

Stilen er ofte basert på skriftlige verk som Miyamoto Musashi etterlot seg, hvor det viktigste er 5 ringers boken som brukes som en teknisk referansemanual og filosofisk base.

Tokugawa klanen – Tokugawa’shi. Familieklan i Japan som er kjent for å styre landet i fra 1603 til 1868, under det som er omtalt som Edo perioden.

Tokumine Shitsunen – Tokumine Shitsunen. Karatemester i fra Okinawa, best kjent for å ha vært en av Choki Motobu sine instruktører.

I tillegg var han godt kjent for sine egenskaper med våpen, spesielt i bruk av bo. Det finnes blant annet ett våpenmønster oppkalt etter Tokumine.

Imidlertid så var Tokumine Shitsunen muligens best kjent for å ha vært drikkfeldig og en bråkemaker. Blant annet er det blitt hevdet at som betaling for instruksjon måtte Choki Motobu ta med en flaske brennevin til Tokumine, og at han endte sine dager i eksil etter å ha slått ned over 20 ordensmenn i ett fylleslag.

Tokyo, gammelt stedsnavn – Edo. Det tidlige navnet på det som i dag er Tokyo by. En betydning på stedsnavnet er forstått som havnens dør, og byen lå i det området som i dag er kjent som Tokyos sjøhavn.

Edo ble først ett viktig landemerke da Tokugawa shogunatet la sitt hovedsete til byen, selv om den før dette hadde eksistert i flere århundre. Under styret av shogunatet vokste Edo til å bli en av verdens største byer, med en rik kultur og moderne livsstil.

Selve byen er bygget opp rundt slottet som ligger i sentrum, reist rundt år 1457.

Tomari, by – Tomari. Tidligere distrikt og by på Okinawa, som nå er blitt innlemmet i moderne Naha by.

Tomoi, malaysisk boksing – Tomoi. System mye likt sine øst asiatiske søskensystemer, hvor hender, føtter, knær, og albuer brukes som slagvåpen i en boksekamp.

Med bakgrunn i malaysisk språk blir en passende oversettelse av tomoi mer dirkete albuer og knær.

Tomoyose Ryuko – Tomoyose Ryuko. Okinawisk kampkunst utøver, best kjent innen uechi’ryu systemene.

Han ble født 1929, og brukte mesteparten av sine yngste år til å trene under sin far Ryuyu Tomoyose, og stilartens grunnlegger Kanbun Uechi.

Ryuko Tomoyose forlot Japan i 1949, og flyttet tilbake til Okinawa som tjueåring. Der tok han opp kontakten med Kanbun Uechi sin sønn Kanei Uechi, og sammen med han ledet han treninger ved sistnevntes dojo.

Ryuko Tomoyose er kjent for å ha ledet mange treninger for de amerikanske tjenestemennene som var utplassert på Okinawa. Blant annet er han kreditert for å ha introdusert kampkunst for Allan Horton, som senere ble meget aktiv med å spre karate i U.S.A etter å ha tjenestegjort i den amerikanske marinen.

Ryuko Tomoyose er ved siden av sine studier innen kampkunst også kjent for å ha vært en dyktig kalligraf.

Tomoyose Ryuyu – Tomoyose Ryuyu. Okinawisk kampkunst utøver. Som tjueåring reiste han til Wakayama for å arbeide ved en bomullsmølle.

Her traff han Kanbun Uechi, som han etter hvert lærte å kjenne som en som var skolert i kampkunst.

Etter iherdig overtalelse klarte Ryuyu Tomoyose å overbevise Kanbun Uechi om å lære i fra seg kampkunsten, og på grunn av dette var han med på å legge ett viktig grunnlag for etableringen av uechi’ryu.

Det tok Ryuyu Tomoyose over to år å overtale Kanbun Uechi å undervise i hans kampkunst offentlig, og når Kanbun Uechi reiste videre i fra Wakayama så overtok Ryuyu Tomoyose ansvaret for dojoen som var etablert ved byen.

Ryuyu Tomoyose lærte ettersigende kun 2 kataer i fra Kanbun Uechi, og han underviste kun i disse.

Toppknute – Chon’mage. Tradisjonell japansk hårfrisyre for menn som stammer i fra edo perioden, og forbindes oftest med samuraiene.

Frisyren kjennetegnes ved at skalpen er barbert og resten av håret er gredd i en hestehale som brettes tilbake over til å forme den karakteristiske toppknuten.

I utgangspunktet ble frisyren benyttet som en måte å sørge for ett godt feste til hjelmen i samuraienes rustning, men ble etter hvert ett symbol på status og makt.

Torite – Torite. Navn på uvæpnet kampsystem som underbygger de væpnede kampsystemene til samuraiene og adelsmennene. Andre navn på tilsvarende og lignende systemer er wajitsu, taijitsu, og yawara. Disse systemene er viktige forløpere jiu’jitsu.

Toyotomi Hideyoshi – Toyotomi Hideyoshi. Lensherre som etterfulgte Oda Nobunaga, og den første som klarte å samle alle de japanske territoriene under sitt styre. Han ble født i 1536 og levde frem til 1598.

Toyotomi Hideyoshi gjennomførte en rekke reformer i samfunnet etter å ha samlet landet.

Først og fremst tok han grep for å sikre fred og ett stabilt styre gjennom å gjennomføre en komplett folketelling i Japan. Dette medførte blant annet kontroll over befolkningen og det ble innført ett generelt forbud mot å reise mellom territorier uten tillatelse for å slå ned på streifende røverbander som opererte på tvers av distriktene og forstyrret freden.

I tillegg ble folketellingen grunnlaget for beskatning som kunne sikre ett langsiktig styresett. Blant sosiale reformer innførte han ett forbud mot ren slavedrift, selv om kontraktstjenere og straffearbeid fortsatt eksisterte.

Mest relevant for stridskunsten var innføringen av det generelle våpenforbudet for alle utenom samuraiklassen. Samtidig ble det forventet at samuraiene forlot landbruket og tok opp residens innenfor byenes høyborg. På denne måten forsterket Toyotomi Hideyoshi grunnlaget for det sosiale klasseskillet i de kommende generasjonene.

Tradisjonell skole –  Ko’ryu. Ordrett kan uttrykket forstås som gammel heller tradisjonell skole. Uttrykket benyttes om japanske kampskoler som har historiske røtter som er eldre enn meji periodens innførsel av haito’rei som forbød personer å bære sverd offentlig.

Typiske kjennetegn på koryu er bruken av militære våpen i fra japans føydaltid, og av den grunn benyttes også uttrykkene kobu’do og bu’jitsu vekselsvis om koryu.

Historien til koryu følger samuraienes, og ofte var kampskolene knyttet opp mot ett distrikt og fungerte som samuraienes opplæringsted i militært henseende. I gjenytelse fikk skolen tildelt ett risstipend utav distriktets totale beholdning, og i så tilfelle var skolen kjent som en otome’ryu som var eksklusiv til det ene distriktet.

Imidlertid fantes det også andre former for velgjørelse ovenfor de forskjellige kampskolene. Blant annet kunne en landsby gå sammen om å drifte en skole for å ha en måte å forsvare seg på. Det er også kjente tilfeller av skoler som fikk tilført midler gjennom beskattning av landareal og gaver fra lokale templer.

Innen de forskjellige kampskolene ble det studeret ett utall forskjellige våpen og uvæpnede kampsystemer. Det mest alminnelige inkluderer imidlertid tidlige former for sumo og jiu’jitsu. Forskjellige former for fektemetodikk som ken’jitsu og batto’jitsu. I tillegg er det alminnelig å finne naginata’jitsu og so’jitsu innen koryu.

Foruten kampdisiplinene var det også vanlig at en kampskole også ville undervise i suiei’jitsu, ka’jitsu, og ba’jitsu. I enkelte tilfeller vil man også kunne finne varianter av nin’jitsu.

Treningshall – Dojo. Mer ordrett blir oversettelsen omtrentlig veiens sted. Med andre ord ett sted hvor man trener på en bestemt oppgave.

Hovedsakelig blir en dojo forbundet med kampkunst, men strengt tatt kan konseptet i moderne tid brukes på alle treningssaler for fysiske aktiviteter. I tillegg kan konseptet med dojo brukes til andre treningsoppgaver, blant annet kan zen meditasjon foregå i en dojo da det blir ett sted hvor man utøver zazen, gjerne i felleskap med andre studenter.

I historisk perspektiv var en dojo som regel knyttet opp mot ett tempel, og i en del tilfeller ble disse oftere benyttet til formelle tilstelninger enn til faktisk trening som da gjerne foregikk på mer uformelle steder.

Innsiden av en dojo varierer avhengig av bruk, men i all hovedsak er den delt inn i følgende kategorier; Frontveggen som blir kalt shomen eller joza. Den bakerste veggen blir som oftest referert til som shimoza. Høyre og venstre vegg blir henholdsvis referert til som joseki og shimoseki. Imidlertid er oppsettet for en dojo intrikat og i de aller fleste tilfeller inngås det kompromisser i utformingen i henhold til det som er optimalt, hvor definisjonene på veggene og hva de skal inneholde er spesielt utsatt for forvirring og subjektiv oppfatning.

Skal man være nøyaktig så er områdedefinisjonen på veggene som regel styrt etter hva som er nord, sør, øst og vest. I så henseende skal inngangspartiet være i det nederste venstre hjørne mot sørvest, som også er område reservert for nybegynnere.

Høyre side mot øst av en dojo skal etter tradisjonelt oppsett reserveres for videregående og seniorstudenter.

Frontveggen, da mot nord er det spirituelle senteret for dojoen, og vil som regel inneholde en kamidana, som er ett miniatyralter alminnelig i de fleste hjem som praktiserer en eller annen form for shinto.

I tillegg vil en kunne finne kamiza ved frontveggen i de tilfeller det er praktisk mulig, som er lokalets høysete reservert for den mest innflytelsesrike personen i lokalet. I sammenheng med kampkunst så er dette høysete alminnelig reservert til gjesteinstruktører og prominent besøk. I noen tilfeller vil man også finne tradisjonelle trommer og rustninger om det er aktuelt innen den aktuelle kampkunsten. Man vil også kunne finne bilder av avdøde personer av stor betydning på denne veggen.

Innenfor karate vil man også kunne finne dojo’kun, treningshallens regler hengt opp på denne veggen. Spesielt innenfor aikido kan man også finne ett oppsett kalt tokonoma ved frontveggen, som er en alkove med spesielle arrangement. Tatt ut fra kampkunst sammenheng er en tokonoma det japanske motstykke til en peishylle brukt til fremvisning av ornamenter. Til slutt vil en frontvegg også kunne ha en hata, som er en banner som proklamerer stil eller strategi som det undervises i, selv om dette er sjeldent.

Bakveggen mot sør vil som regel inneholde plass til treningsutstyr og våpen på stativ, gjerne kalt dogu’kake. I tillegg bør selve inngangspartiet, genkan, være på denne veggen.

Selve navnet shimoza kan også bety lavsete og henspiller på at det er her gjester av lavere rang skal sitte. Shimoza er også det stede hvor man kan forvente å finne en nafuda’kake, som er ett stativ med navneplater som angir navn og rang på studentene som tilhører treningshallen.

Gulvet i en treningshall kalles gjerne for embujo eller for taijo.

En dojo innen kampkunst kan stå alene heller være en del av ett større nettverk, i så tilfelle blir det stedet som oppfattes som hovedsete kalt hombu’dojo.

Treningshallens regler – Dojo’kun. Ett sett med regler funnet i enkelte treningshaller, enten ved inngangspartiet eller på hovedveggen. Ettersigende skal disse reglene ha opphav hos Kanga Sakugawa og senere blitt kalligrafert av Gichin Funakoshi, selv om det har aldri blitt funnet en signert versjon.

Det er verd å merke seg at det ikke kan dokumenteres noen referanser til dojo’kun forut for 1960 årene, og en mer sannsynlig forklaring er at dojo’kun er ett resultat av JKA offiserenes arbeid.

I så hensende er det også verd å merke seg at å benytte dojo’kun står i en særstilling innenfor shotokan karate. Riktignok finnes det dojo’kun i andre karatestilarter også, men de skiller seg merkbart i lengde og innhold ifra shotokan og JKA versjonen.

Felles for alle versjonene av dojo’kun er at de legger vekt på en stor grad av selvutvikling og selvrealisering, og de blir oftest brukt opp mot yngre utøver at stilarten.

Tresverd – Bokken. Treningsverd i solid tre. Kommer i forskjellige utforminger som etterligninger av tradisjonelle japanske sverd. I perioder forutfor for edo perioden var det i hovedsakelig bokuto som ble benyttet til partnerarbeid. Senere har disse blitt erstattet av bambussverd som treningsredskap, imidlertid har mange fekteskoler valgt å beholde bokuto til solotrening av mønster.

Ett annet ord for bokuto er bokken.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar