Norsk R

Reaksjon – Uke. Fellesbenevnelse for alle teknikker som kommer som en reaksjon på ett angrep, uavhengig av den involverte teknikken. Prefiks vil gi nærmere beskrivelse av hva type reaksjon det refereres til.

En annen oppfatning av ordet uke er blokk. Ved bruk av denne oversettelsen tillegges teknikkene som beskrives som uke mer defensive roller, som defleksjoner av angrep.

Regler, treningshallens – Dojo’kun. Ett sett med regler funnet i enkelte treningshaller, enten ved inngangspartiet eller på hovedveggen. Ettersigende skal disse reglene ha opphav hos Kanga Sakugawa og senere blitt kalligrafert av Gichin Funakoshi, selv om det har aldri blitt funnet en signert versjon.

Det er verd å merke seg at det ikke kan dokumenteres noen referanser til dojo’kun forut for 1960 årene, og en mer sannsynlig forklaring er at dojo’kun er ett resultat av JKA offiserenes arbeid.

I så hensende er det også verd å merke seg at å benytte dojo’kun står i en særstilling innenfor shotokan karate. Riktignok finnes det dojo’kun i andre karatestilarter også, men de skiller seg merkbart i lengde og innhold ifra shotokan og JKA versjonen.

Felles for alle versjonene av dojo’kun er at de legger vekt på en stor grad av selvutvikling og selvrealisering, og de blir oftest brukt opp mot yngre utøver at stilarten.

Religion, Omoto – Omoto’kyo. Nyere japansk religion, grunnlagt av Deguchi Nao. Religionen er tungt basert på eldre Shinto tro. Hovedsakelig har religionen vært styrt av kvinnelige ledere, og grupperingen har hatt diverse navn frem til 1952.

Religionen har hatt innvirkning på grunnleggeren av aikido som var en tilhenger av Omoto’kyo. Trolig har hans personlige tro vært med på å påvirke aikidos utvikling.

Religion, Shinto – Shinto. En religion uten grunnlegger eller opphavsperson. Den har oppstått gjennom flere hundre år med utøvelse av ritualer med religiøst innhold, men har ikke noe formalisert troslære eller skikker. Sentralt i religionen står derimot utførelsen av seremonier, som skal opprettholde kontakten med det guddommelige.

Ett annet sentralt element i religionen er de guddommelige elementene som kalles kami. En annen forståelse av ordet er ånd. I shinto viser åndene seg i både gjenstander, natur, dyr og mennesker, og å tilbe disse åndene har stått sentralt i religionen da Japan var ett landbrukssamfunn.

Ett annet viktig aspekt er å tilbe ens forfedre, og dette ble underbygget med konfutismens inntog i Japan.

Med utviklingen av samfunnet har shinto blitt benyttet til å underbygge maktstrukturer, spesielt med henvisninger til at keiseren er nedkommet til jorden i fra solguden, Amaterasu. Etter dette ble det vanlig å dyrke de avdøde keisernes ånder, som senere utviklet seg til å dyrke selve keiseren som en levende ånd.

I 1867 kuppet keiser Meiji makten i fra shogunatet, og det ble starten på en politisk og ideologisk fornyelse i landet, med shinto som statsreligion. I denne perioden ble maktfragmentene i samfunnet nøye vevd sammen, og politikk, militær, samt religion ble uløselig knyttet opp mot hverandre.

Blant annet Japans selvmordspiloter under andre verdenskrig er ett resultat av dette, da de etter sin død øyeblikkelig ble oppløftet til kamier, og fikk seremonier holdt i sin ære ved forskjellige shinto templer.

Etter Japans overgivelse i andre verdenskrig så keiseren seg nødt til å sende ut melding til folket hvor han gav fra seg sin guddommelighet, og derav ble shinto avskaffet som statsreligion. Imidlertid levde religionen videre i alminnelig folklig form, og styret av templer og presteskap kontrolleres nå av valgte organisasjoner.

Shinto har gitt liv til mange moderne japanske religioner, blant annet omoto, som har hatt innvirkning på kampsystemet aikido gjennom sin grunnlegger Morihei Ueshiba.

Religion, Zen – Zen. En egen retning av Mahayana buddhisme. Hovedvekten av filosofien baserer seg på selvrealisering gjennom økt innsikt i ens selv. Zen favoriserer at den økte bevisstheten skjer gjennom praktiske øvelser som meditasjon foran teoretiske kunnskaper og studier av religiøse tekster.

De første zen skolene er sagt til å ha dukket opp i Kina rundt det syvende århundre.

Med hensyn til karate er det verd å merke seg at ritualet med å gjennomføre mokuso stammer i fra zazen, som er en meditasjonsmetode innen zen filosofien.

Rull, på oppheng – Kake’jiku. Uttrykk brukt for å beskrive en kalligrafert rull eller kunstverk som regel forbundet med zen religion, som er funnet som ett oppheng i alkover i japanske gjestestuer.

Ett annet navn på kake’jiku er kake’mono.

Rytter, Megata – Megata. Kjent japansk hesterytter, spesielt bemerket for å ha vært instruktør ved stallen til keiseren i meji perioden, samt for å ha vært rytterinstruktøren til karatemesteren Yasutsune Azato.

Ryuko Tomoyose – Ryuko Tomoyose. Okinawisk kampkunst utøver, best kjent innen uechi’ryu systemene.

Han ble født 1929, og brukte mesteparten av sine yngste år til å trene under sin far Ryuyu Tomoyose, og stilartens grunnlegger Kanbun Uechi.

Ryuko Tomoyose forlot Japan i 1949, og flyttet tilbake til Okinawa som tjueåring. Der tok han opp kontakten med Kanbun Uechi sin sønn Kanei Uechi, og sammen med han ledet han treninger ved sistnevntes dojo.

Ryuko Tomoyose er kjent for å ha ledet mange treninger for de amerikanske tjenestemennene som var utplassert på Okinawa. Blant annet er han kreditert for å ha introdusert kampkunst for Allan Horton, som senere ble meget aktiv med å spre karate i U.S.A etter å ha tjenestegjort i den amerikanske marinen.

Ryuko Tomoyose er ved siden av sine studier innen kampkunst også kjent for å ha vært en dyktig kalligraf.

Ryuyu Tomoyose – Ryuyu Tomoyose.

Okinawisk kampkunst utøver. Som tjueåring reiste han til Wakayama for å arbeide ved en bomullsmølle.

Her traff han Kanbun Uechi, som han etter hvert lærte å kjenne som en som var skolert i kampkunst.

Etter iherdig overtalelse klarte Ryuyu Tomoyose å overbevise Kanbun Uechi om å lære i fra seg kampkunsten, og på grunn av dette var han med på å legge ett viktig grunnlag for etableringen av uechi’ryu.

Det tok Ryuyu Tomoyose over to år å overtale Kanbun Uechi å undervise i hans kampkunst offentlig, og når Kanbun Uechi reiste videre i fra Wakayama så overtok Ryuyu Tomoyose ansvaret for dojoen som var etablert ved byen.

Ryuyu Tomoyose lærte ettersigende kun 2 kataer i fra Kanbun Uechi, og han underviste kun i disse.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar