Norsk O

Oda Nobunaga – Oda Nobunaga. En av japans viktigste lensherre gjennom historien. Han ble født i 1534, og før hans død i 1582 klarte han å samle en tredjedel av japans territorier under sitt styre. Hans etterfølger Toyotomi Hideyoshi sluttførte Oda Nobunaga sitt livsverk, og ble den første som erobret hele Japan under ett styre.

Med hensyn til stridskunst er Oda Nobunaga kjent for å ha vært en lidenskaplig tilhenger av sumobryting, og i 1578 samlet han over 1500 sumobrytere for å gjennomføre en datidens største konkurranser ved Azuchi slott.

Okinawa karate føderasjon – Okinawa karate’do’renmei. Forening for karate med okinawisk røtter, grunnlagt av Kanei Uechi, Meitoku Yagi, Shoshin Nagamine, og Chosin Chibana som første president. Konstitueringsmøte ble holdt ved Nagamine dojo ved Naha by i mai 1956 for å møte utfordringene med nasjonaliseringen og internasjonaliseringen av karate som idrett.

Selv om Okinawa karate føderasjon er den første offisielle karate organisasjonen i fra Okinawa strekker forarbeidet seg tilbake til 1912, og bygger på blant annet det arbeidet som ble gjort av karate’kenkyu’kai i 1918.

Senere har organisasjonen gjennomgått flere forandringer, og i 1967 skiftet organisasjonen navn til zen’okinawa’karate’do’renmei, som best kan oversettets til å forstås som Okinawas tverrstilarts karateføderasjon.

Okinawisk kobudo, oldtidsvåpenets vei – Ryukyu’kobu’do. Betyr mer ordrett den eldre okinawiske vei for å stoppe krig, men blir som regel bare oversatt til eldre våpensystemer.

Skillet mellom okinawisk og japansk kobu’do sees best i at de japanske systemene benytter militære våpen i fra føydaltiden, mens den okinawiske benytter seg stort sett av hosholdningsredskaper.

På grunn av overvekten av husholdningsartikler i okinawisk kobu’do så er det tidligere antatt at kampsystemet ble utviklet av arbeidsklassen.

Imidlertid er det mer sannsynlig at våpensystemet stammer i fra tidlig på 1600-tallet, etter at Satsuma klanens samuraier innvaderte Okinawa og overklassen på øyen trengte en metode å forsvare seg mot militære våpen i en tid hvor de selv ikke fikk bære noen.

Grunnen til dette ville ikke bare være til eget selvforsvar og eventuelt forsvar av de kongelige. I tillegg kunne man opprette ett eget hjemmevern uten å måtte ha tilgang til våpenarsenal. Det er i så henseende antatt at våpenopplæringen ble formidlet gjennom forskjellige folkedanser på øyen.

Det er også verd å merke seg at det trolig på samme tid ble iverksatt lignende tiltak på fastlandsiden hos Satsuma klanen som antagnelig følte seg strippet for militær utrusting etter innvasjonen av Okinawa.

Jigen’ryu mestrene skal ha blitt instruert til å samle inn hosholdningsredskaper og skape effektive våpen av disse mot en samuraiutrustning. Dette har senere blitt en del av ett hjemmevernsarsenal under ordre i fra Satsuma klanens overhode for å beskytte sine områder.

Hvorvidt det var på Okinawa heller hos Satsuma klanen at ideen med å implementere husholdningsredskaper som våpen først ble unnfanget er fortsatt ett åpent spørsmål. Det er imidlertid på Okinawa at kunsten har blomstret til å bli en egen kampretning, og i så henseende er det verd å merke seg at alle tidlige karatemestre også var mestre av kobu’do.

Alminnelige våpen innen ryukyu’kobu’do inkluderer;

rokushakubo, alminnelig omtalt som bo. Sai, tonfa, nunchaku, kama, tekko, tinbe’rochin, surujin, eku, tambo, kuwa, nunti, nunti’bo,sansetsukon.

Okinawas tverrstilart karateføderasjon – Zen’Okinawa’karate’do’renmei. Det nye navnet på organisasjonen Okinawa karate føderasjon etter en reform i 1967, og i årene etter gikk forskjellige stilarter inn og ut av organisasjonen.

Oldtidens boksing, muay boran – Muay boran. Navn på forløperen til dagens muay thai boksing, som var ett kampkunstsystem mest praktisert av buddhistiske munker i Thailand.

Etter hvert begynte oppvisningskamper i systemet å bli avholdt ved festiviteter forbundet med munkenes templer, og kampsystemet spredte om seg i popularitet, og delte seg i forskjellige stiler og undersystemer.

Muay boran skiller seg i fra dagens moderne muay thai, hvor de fleste av de farligste elementene i fra systemet er fjernet til fordel for å kunne utøve den som en ren sport.

Systemet i sin eldste for er antatt å være over 2000 år gammelt, med røtter i å ha vært ett undersystem for de væpnede kampsystemene til siamesiske krigere, mye likt forløperen til moderne jiu’jitsu var.

Oldtidsvåpents vei, okinawisk – Ryukyu’kobu’do. Betyr mer ordrett den eldre okinawiske vei for å stoppe krig, men blir som regel bare oversatt til eldre våpensystemer.

Skillet mellom okinawisk og japansk kobu’do sees best i at de japanske systemene benytter militære våpen i fra føydaltiden, mens den okinawiske benytter seg stort sett av hosholdningsredskaper.

På grunn av overvekten av husholdningsartikler i okinawisk kobu’do så er det tidligere antatt at kampsystemet ble utviklet av arbeidsklassen.

Imidlertid er det mer sannsynlig at våpensystemet stammer i fra tidlig på 1600-tallet, etter at Satsuma klanens samuraier innvaderte Okinawa og overklassen på øyen trengte en metode å forsvare seg mot militære våpen i en tid hvor de selv ikke fikk bære noen.

Grunnen til dette ville ikke bare være til eget selvforsvar og eventuelt forsvar av de kongelige. I tillegg kunne man opprette ett eget hjemmevern uten å måtte ha tilgang til våpenarsenal. Det er i så henseende antatt at våpenopplæringen ble formidlet gjennom forskjellige folkedanser på øyen.

Det er også verd å merke seg at det trolig på samme tid ble iverksatt lignende tiltak på fastlandsiden hos Satsuma klanen som antagnelig følte seg strippet for militær utrusting etter innvasjonen av Okinawa.

Jigen’ryu mestrene skal ha blitt instruert til å samle inn hosholdningsredskaper og skape effektive våpen av disse mot en samuraiutrustning. Dette har senere blitt en del av ett hjemmevernsarsenal under ordre i fra Satsuma klanens overhode for å beskytte sine områder.

Hvorvidt det var på Okinawa heller hos Satsuma klanen at ideen med å implementere husholdningsredskaper som våpen først ble unnfanget er fortsatt ett åpent spørsmål. Det er imidlertid på Okinawa at kunsten har blomstret til å bli en egen kampretning, og i så henseende er det verd å merke seg at alle tidlige karatemestre også var mestre av kobu’do.

Alminnelige våpen innen ryukyu’kobu’do inkluderer;

rokushakubo, alminnelig omtalt som bo. Sai, tonfa, nunchaku, kama, tekko, tinbe’rochin, surujin, eku, tambo, kuwa, nunti, nunti’bo,sansetsukon.

Omi, innsjø – Omi’ko. Tidligere navn på dagens Biwa innsjø som ligger nordøst for Kyoto, som er Japans største ferskvannsinnsjø.

På grunn av den nære tilknytningen til den tidligere hovedstaden dukker referanser til innsjøen opp ofte i japansk litteratur.

Omoto, religion – Omoto’kyo. Nyere japansk religion, grunnlagt av Deguchi Nao. Religionen er tungt basert på eldre Shinto tro. Hovedsakelig har religionen vært styrt av kvinnelige ledere, og grupperingen har hatt diverse navn frem til 1952.

Religionen har hatt innvirkning på grunnleggeren av aikido som var en tilhenger av Omoto’kyo. Trolig har hans personlige tro vært med på å påvirke aikidos utvikling.

Oppover – Age. Retningsangivelse, blir også brukt for å beskrive stigende.

Opprør, Hõgen – Hõgen’no’ren. Japansk borgerkrig i år 1156 over makten i imperiet. En av effektene av borgerkrigen var etableringen samuraiklanenes makt og etter hvert det første samuraistyre i Japan.

Opp blokk – Age’uke. En blokkering oppover som i de aller fleste tilfeller stiger forbi hode i høyde. Blir også kalt jodan’uke og jodan’age’uke. Ett annet uttrykk benyttet på norsk er stigende blokk.

En annen forståelse av ordet uke er å motta, derav er også en mulig forståelse av utrykket stigende mottak.

Ordtak. Ett slag, sikker død – Ichi’geki’hissatsu. Gammelt uttrykk i fra samuraitiden, hvor det var ett mål å avgjøre kampen mellom to parter så snart og kraftfullt som mulig.

I sammenheng med moderne kampkunst blir ofte uttrykket benyttet for å understreke at en må legge sin fulle vilje i alt for å lykkes, og utøve kraftfulle teknikker gjennom stadig forbedret teknikk.

Den gitte oversettelsen er den mest allmenn godtatte, men utrykket kan også forstås som første slag, sikker død.

Osaka – Osaka. Viktig handelsstand og by i det japanske samfunn gjennom historien inkludert moderne tid.

I forbindelse med stridskunst var Osaka en av de tidligeste territoriene til å anerkjenne sumobryting som sport, trolig så tidlig som i 1691.

Osamu Noguchi – Osamu Noguchi. Japansk bokser og promotør. Er best kjent for å ha vært en av pådriverne for å skape japansk kickboksing. Sammen med Tatsuo Yamada hentet Osamu Noguchi inspirasjon til ett fullkontaktssystem i fra muay thai boksing, blant annet ved å avholde muay thai versus karate kamper.

Osamu Noguchi var den første til å bruke definisjonen kickboksing om den nye konkurranseformen, og senere grunnla han World Kick Boxing Association.

Oshima hendelsen – Oshima’hikki. Kort kronikk notert etter at ett okinawisk tributt skip på vei til Satsumura led skipsbrud og strandet ved Oshima. Med hensyn til kampkunst er kronikken viktig fordi den gir en beskrivelse av den kinesiske attacheen Kusanku og hans kampsystem gjennom en demonstrasjon han holdt, samt informasjon om tiden han oppholdt seg på Okinawa.

Oyadomari Kokan – Oyadomari Kokan. Tidlig karatemester i fra Tomari by på Okinawa som studerte under Uku Giko og Teruya Kishin.

Som historisk person er han viktig for karatens utvikling med hensyn til at han var familieoverhodet og grunnleggeren av en lukket familiær kampstil, som kun ble lært vekk til hans sønn, som gav lærdommen videre til hans sønner igjen før systemet ble åpent undervist.

Dette systemet har trolig bidratt med å holde karate i fra Tomari regionen distingvert i fra de andre regionene på samme tid, spesielt når man også tar hensyn til at Oyadomari Kokan og Kosaku Matsumora ettersigende skulle være svært gode venner og antagelig påvirket hverandres kampsystemer.

Oyama dojo – Oyama’dojo. Den første treningshallen til Masutatsu Oyama, grunnleggeren av Kyokushin karate. Offisielt åpnet i 1956 i Tokyo, og innen ett år var det over 700 studenter ved treningshallen. Forut for dette hadde Masutatsu Oyama treningssamlinger på en åpen gressplen i Mejiro bydelen i Tokyo.

Oyama Masutatsu – Oyama Masutatsu. Grunnleggeren av Kyokushinkai karate.

Født den 27. juli i 1923, ved en landsby i nærheten av det som er Gunsan by i dagens sør Korea. Hans fødenavn var Yong I’Choi. Han var den fjerde gutten i søskenflokk på seks gutter og en jente.

I en ung alder flyttet han til sin søster sør i Kina. Her gikk Masutatsu Oyama på skole. Selv om han ettersigende ikke var særlig skoleflink, gikk han nesten 10 kilometer hver dag til for å komme frem. Som niåring mottok Masutatsu Oyama sin første instruksjon i kinesisk kampkunst i fra en av arbeiderne ved gården hvor han bodde. Noen år senere flyttet han tilbake igjen til Korea, hvor han fortsatte å trene lokale kampkunster.

I 1938, som femtenåring, flyttet Masutatsu Oyama til Tokyo i Japan etter ett ønske om å bli kampfly pilot. Han begynte på sine studier ved Yamanashi flyskole for unge, men ettersigende var livet hard for en ung Oyama i Tokyo og han hadde en tung tid på flyskolen og han sluttet etterhvert.

Imidlertid på universitetsgrunnen fikk han øye på en gruppe studenter som trente okinawisk karate, og han ble med en gang fanget av det han så. Kort tid etter begynt Masutatsu Oyama å studere under Gichin Funakoshi, og hans gode talent gjorde at han steg raskt i gradene, og som syttenåring holdt han nidan.

Som tjueåring holdt Masutatsu Oyama yondan under Gichin Funakoshi, i tillegg hadde han gjort seg bemerket som en god student innen judo på samme tid.

Etter slutten av andre verdenskrig i 1945 tok livet til Masutatsu Oyama en ny vending da han traff So Nei Chu, en koreansk innflytter bosatt i Tokyo som var en fremtredende personlighet innen kampkunst og filosofi. Han hadde en stor innflytelse på Masutatsu Oyama, og foreslo at Oyama trakk seg tilbake fra sivilisasjonen og konsentrerte seg om seg selv gjennom trening og studier av de klassiske tekstene inne filosofi.

I samme periode hadde også Masutatsu Oyama truffet forfatteren Eiji Yoshikawa som hadde utgitt en novelle om Miyamoto Musashi, som var en av japans mektigste samuraier gjennom tidene samt grunnlegger av hyoho’niten’ichi’ryu, som er to sverds fektekunst.

Det var etter dette at Masutatsu Oyama ettersigende bestemte seg for å trekke til fjellene for å trene seg selv utenfor sivilisasjonens komfort. Han dro sammen med en partner til Minobu fjellet, og trente og studerte der i fjorten måneder stort sett alene da hans partner visstnok dro tilbake etter seks måneder.

Masutatsu Oyama returnerte da hans sponsor ikke lenger kunne forsyne han med de provianter han trengte for å overleve. Selv hadde han planlagt å tilbringe tre år i fjellene.

I 1947, etter sin retur til sivilisasjonen deltar Masutatsu Oyama i det første nasjonale kampkunst mesterskapet, i avdelingen for karate og vinner.

Uavhengig av seier i det nasjonale mesterskapet valgte Masutatsu Oyama igjen å trekke seg tilbake for å trene, og denne gangen dro han ettersigende til Kiyozumi fjellet hvor han gjennomførte ett hard treningsprogram som varte i atten måneder med mål om å bli en mer selvsikker og innsiktsfull person.

Da Masutatsu Oyama igjen returnerte begynte han å teste og demonstrere sin styrke gjennom å bryte med okser. Han bodde i nærheten av ett slakteri på denne tiden og han sloss mot 52 okser, hvorav han påståelig drepte tre stykker med ett eneste slag. Det var i denne perioden av hans liv at han fikk tilnavnet guds hånd gjennom hans tilnærming til samuraienes uttrykk om ichi’geki’hissatsu, som best kan oversettes til å bety ett slag, sikker død.

Det var også i samme periode at han gjennomførte sin legendariske hundre manns kamp, hvor han i en tre dagers periode gikk tre hundre 2 minutts kamper mot like mange menn.

I etterfølgende periode tok Masutatsu Oyama imot alle utfordringer og han møtte 270 motstandere og vant alle sine kamper, hvor ingen varte mer enn 3 minutt.

Masutatsu Oyama begynte å undervise rundt 1953, de første årene på en gressplen i Tokyo, men i 1956 åpnet han sin første dojo i ett tidligere ballettstudio i nærheten av Rikkyo universitet i Tokyo.

Det var imidlertid først i 1964 at Masutatsu Oyama sin karate tok navnet Kyokushinkai da han flyttet treningen inn i ny lokaler og opprettet forbundet IKO, international karate organization.

Masutatsu Oyama døde brått av lungekreft i 1994. Han ble 70 år gammel.

Ozawa Shintaro – Ozawa Shintaro. Kommisjonær for skoleseksjonen i Japans Kagoshima distrikt. Er delvis ansvarlig for at karate ble en del av den fysiske treningen ved skoler i Shuri og Daiichi etter 1902.

Dette kom i stand etter påtrykk i fra Shintaro Ozawa gjennom ett brev han sendte til datidens utdanningsdepartement i Japan, som samme år bifalt at karate kunne brukes i undervisningsøyemed ved de nevnte skolene.

Be Sociable, Share!

Legg igjen en kommentar