Hans Erik Hornell

Del 7

Gichin Funakoshi er av mange ansett som den moderne karates far og grunnleggeren av stilarten shotokan. I tillegg er han ofte kreditert som forfatteren bak dojo’kun, populært oversatt til treningshallens regler. Imidlertid er det ikke sannsynlig at han hadde noe med disse å gjøre, det finnes ikke en eneste kjent versjon av dojo’kun som er signert av Gichin Funakoshi selv, og han var kjent som en mester av kalligrafi i tillegg til sine ferdigheter innen stridskunst. Det som derimot er Gichin Funakoshis verk er niju’kun, de 20 prinsipper.
Disse 20 prinsippene representerer på mange måter Gichin Funakoshis originale filosofi, i tillegg til de av hans læremestre. De er individuelle prinsipper, hver tar for seg sitt separate tema. Allikevel kan tematikken sees i en større sammenheng. Sammensmeltningen av Konfutse, taoisme, og zen buddhisme som er typisk for stridskunstfilosofi kan sees tydelig i dette verket, og niju’kun er en av de mest omfattende tekstene i fra sin tid om karatens strategi og filosofi.

I likhet med mange andre gode råd og formeninger så er også niju’kun vag og flertydig formulert, og selv på japansk er tolkningsmulighetene mangfoldig, og oversettelser i fra japansk til ett annet språk er selvfølgelig på samme måte utsatt for subjektiv tolkning. Jeg har forsøkt etter beste evne å forklare oversettelsen ord for ord, og diskutert potensielle meninger så bredt som mulig. Allikevel må du selv trekke ut av det hva du selv ønsker.

7. prinsipp

Wazawai wa ketai ni shozu

Oversettelse:

* Wazawai – ulykke, katastrofe.

*ketai (kaitai) – lat, uaktsom.

*shozu (shozuru) – forutsake, produsere, frembringe.

Alminnelig blir det syvende prinsippet oversatt som ”ulykke er kun ett resultat av uaktsomhet″ og det er så rett oversatt som det kan bli, ser vi vekk i fra at det har sneket seg inn ett ″kun″ i setningen.

Dette er enda ett universalt prinsipp som kan anvendes på mange områder i livet. Majoriteten av alle trafikkulykker skyldes uoppmerksomhet i fra føreren. På jobb kan litt slurv være grunn til store økonomiske tap for ett firma, til og med tap av kontrakter og arbeidsplasser.
Det samme kan sies å være sant i krigføring. Utilstrekkelig forberedelser og slurvete etterretning har snudd mer enn ett slag, det har til og med endret utfallet av flere kriger. Sun Tzu verk ‘Kunsten å krige’ går i langt i dybden på dette tema for å stresse alvoret i å unngå uaktsomhet.

I kontekst til karate blir det ofte referert til dette prinsippet når det kommer forberedelser til moderne karateturneringer, hvor det er viktig å ta alle motstandere på alvor. Forstå de, og kontre deres teknikker gjennom en grundig studie og forståelse av den vi møter. Hvis vi tar lett på det så taper vi ikke nødvendigvis fordi motstanderen var bedre, men fordi vi ikke var så god som vi kunne ha vært.
Dette er ett godt råd, men ikke nødvendigvis det Gichin Funakoshi ville dele med oss, da moderne turneringer som vi kjenner i dag ikke eksisterte når disse prinsippene ble skrevet.
Foruten det universale budskapet i det syvende prinsippet så kan det også være ett budskap om å være varsom. Karate er en potensielt farlig aktivitet, og det kan godt hende at Gichin Funakoshi i karatens moderne barndom understrekte alvoret i å unngå skader mellom utøverene for å forhindre at karate blir sett ned på i det japanske samfunnet og oppfattet som en barbarisk og uetisk aktivitet. Noe som ville ha vært en høy prioritet for å skaffe karate legitimitet som en japansk budo.